|
Den norske bybilen på testtur i Nevadaørkenen..... ........TH!NK Tour LA – Salt Lake 2002 Fremtidens bil vil være stappfull av elektronikk, og det vil trolig
ikke lenger være mulig å få reparert mindre feil uten at spesialister til
stede. Hva om bilen selv tar kontakt med serviceavdelingen på verkstedet når
noe er feil, eller helst før en feil får konsekvenser for brukeren?
Servicavdelingen kan ”snakke” direkte med bilen for å sjekke tilstanden. Sikkerhetsmessig kan det ofte være betryggende at noen vet hvor du er og vet at du umiddelbart kan få assistanse hvis noe skulle skje. Dette krever at bilen kan snakke et språk som mottakeren forstår og at det er et kommunikasjonssystem som har full dekning samme hvor en befinner seg i verden. Systemet har vært under utvikling over lang tid, og februar 2002 var satt som en deadline for testing. Utstyret skulle etter planen vises for Ford Think i USA i forbindelse med bilmessen i Detroit og Los Angeles. Dette gav også grunnlaget for ideen med å kjøre en lenger testtur over det amerikanske kontinentet. Dette først og fremst fordi TH!NK City nå skal markedsføres og selges i stor skala i USA, og det er viktig å se på servicetilbudet for kundene. USA har ikke den samme utbredelsen på GSM-nettet som oss i Norge. Vi har en mobiltelefon-penetrasjon i Norge på over 70% mot USA på ca 40%. SMS-meldinger er omtrent ikke i bruk fordi det ikke er bygget opp et like godt system for betaling av tjenesten som i Europa. Tidligere kunne det bare sendes meldinger til brukere som benytter samme operatør. Her skjer det imidlertid stadig forbedringer, og det er en av de ting som vi ønsket å teste under turen. Før vi reiste fikk vi beskjed om at GSM ikke fungerte utenfor de store byene. Med dette i tankene skulle vi også teste et lavbane satellitt-kommunikasjonssystem, Orbcomm. Hensikten med dette var at Orbcomm skulle ta over når kommunikasjonen med GSM kom utenfor sitt dekningsområde. Med erfaringer fra tidligere langtur med EL-bil til C-Bit-utstillingen i Hannover i fjor, ville vi forsøke å gjøre dette uten spesielle hjelpemidler, men dette ville ikke Ford. De ville at vi skulle stille både med både aggregat og følgebil med tillhenger. Det vi så på som de eneste forskjellene, var at turen var bortimot dobbelt så langt som til Hannover og at det er 110 Volt i USA mot 220 Volt i Norge. Følgebilen var en nødvendighet når vi fikk med oss en TV-fotograf som skulle dokumentere turen på film. Teamet ble på 6 personer; Sjåfør Jonny Bunæs, kartleser kunstmaler Ingar Aasen / Art Ranger, medhjelper Vegard Sandnes Larsen, sjåfør på følgebil pensjonert elektriker og norsk-amerikaner Kjell Winger (72), medhjelper pensjonert misjonær Leif Andersen (85) og TV-fotograf Øivind Holst. Turen startet turen fra Ford/ Think sitt hovedkontor i Carlsbad, litt nord for San Diego i California den 29 januar. Rob Stevens, president i Ford Think Mobility, ble med på den første etappen mot Salt Lake. Turen gikk videre til Los Angeles, Hollywood, Las Vegas, Nevadaørkenen, Zion Canyon og videre til Salt Lake City. Det endelige målet var Norway House i Park City, hvor de fleste nordiske OL-grenene går av stabelen. Totalt ble turen på ca 140 mil eller ca 2.240 miles, den tok 7 dager, og var nødvendig med 23 ladinger under turen. Dette gav en gjennomsnitts tur på 60 km mellom hver lading. Dette var omtrent den avstanden som de gamle cowboyene tilbakela i løpet av en dagsøkt. Høydeforskjell fra 5 til 2.550 meter over havet. Mye av turen gikk i store høyder, fra 1.800 til 2.100 meter over havet og i temperaturer fra +20 Celsius i Las Vegas til –25 grader på høyfjellet. Turen gikk gjennom 4 stater, fra California, Arizona, Nevada og Utah. Det ble noe forvirrende å arbeide med skilter som oppgav avstand i miles, når vi vanligvis arbeider i kilometer, eller fot istedenfor meter eller gallon isteden for liter. Det ble mye utregninger for å finne ut de rette tall. For eksempel noen ganger, når vi testet å lade opp bilen med et medbrakt bensinaggregat. Dette skulle gi oss svaret på hvor mye bensin, eller tilsvarende energi, som skulle til for å kunne kjøre en mil. Et stykke opp fra LA stoppet vi for lading og oppdaget at vi var kommet inn på den legendariske Route 66, som går fra LA til Chicago. Denne ruten har vel de fleste menn hatt sin drøm om å cruise med sin Harley eller en stor gammel amerikaner, etter å ha sett utallige filmer fra USA. Et annet punkt som det var viktig å teste underveis var sikkerhetsystemer. OL og den strenge sikkerheten rundt arrangementet, som var varslet på forhånd, var også et viktig element under turen. Det vi først og fremst skulle teste, var ulike alarmfunksjoner med videresending av alarm og posisjonering via GPS til internett og synliggjøring dette på vektoriserte karter. Via www.norway.com, var det muligheter til enhver tid å følge våre bevegelser på turen. Fremtidens bil. Vi er overbevist om at fremtidens bil vil være mye mer intelligent. Vi tror at det om kort tid kan bli helt vanlig at servicepersonell vil kunne ”snakke” med bilen til enhver tid og motta viktig informasjon via mobil eller satellitt-systemer. Dette vil kunne hjelpe kunden i å få en hurtigere hjelp og en tryggere bilbruk. Det kan kanskje høres litt søkt ut at utstyr som skal brukes eksempelvis hos bydel Grefsen-Kjelsås i Oslo blir testet ut i Nevadaørkene, men dette har allerede gitt nyttig informasjon som vi håper skal komme kundene i Oslo tilgode. Under turen ble det også testet Magcom Q-free sin nye mobiltelefon med innebygget kjørekomputer. Dette var til stor hjelp under for oss både med hensyn til trip-teller, høydemåler, kompass og en mengde andre funksjoner. Lading av EL-bilen var det stilt en rekke spørsmål til underveis. Her var problemet med 110 Volt istedenfor 220 Volt større enn forventet. Dette hadde allerede skapt en del forvirring før avreise fra Norge, og når vi så hvordan ledninger som brukes i USA på 220 Volt forstår vi bedre at her må det kunne gjøres noe som er enklere. Dagens bil kunne ikke lade på 110 Volt, dette medførte at vi måtte inn med store tykke kabler på ca 1 tommes tykkelse. Det var også spesielle stikk-kontakter som ikke var så standariserte som det vi har hjemme i Norge. Her var det en stor fordel å ha en elektriker med på turen som hadde mer enn 35 års erfaring på området. Vi fikk ladet på flere ulike måter fra alt fra bensinstasjoner, privathus, hotell, på bensinaggregat og sist men ikke minst via Greenpeace som solcellestand i Park City. Det var først da vi virkelig kunne være stolte over at vi kjørte på ren energi. Det å kjøre EL-bil gjennom USA gir virkelig muligheten til å oppleve landet. Med et snitt på 1 times kjøring og 3 times lading gir muligheten til å oppleve mye nytt. Det å reise med en kustner som Ingar Aasen har vært til en stor inspirasjon og opplevelse. Ingar har i tankene at han har levd et tidligere liv som cowboy i årstall rundt 1875. Dette er noe som var av interesse, og vi besøkte også ekte cowboyer mens EL-bilen sto på lading. Her fikk vi oss flere rideturer innover prærien. For oss som så måten Ingar red på var vi ikke i tvil om at dette var noe han hadde erfaring fra tidligere, selv om han benekter at han har ridd ofte i dette livet. I følge noen gamle historiebøker fulgte vi deler av ruten til oppdagelsesreisende Jedediah Smith, som flere steder var den første hvite mann, når han red i ukente områder mellom 1826 og 1829, hvor han til slutt ble drept av indianere ved Big Horn i Wyoming, noen dagsturer nordøst for Salt Lake City. Lading er viktig også med tanke på oppbygging av en infrastruktur rundt intelligente ladestasjoner i Oslo og andre byer. Tester som er utført under turen gir oss stor hjelp i dette arbeidet. Dette viser også at det er kanskje enda viktigere å bygge dette ut i USA for å få fortgang i EL-bilsalget der. Hvis ikke noe mer blir gjort på dette området i USA, tror vi at brukerene og bruken av EL-biler kommer til å bli mer begrenset enn i Norge. Hvis en er avhengig av spesielle installasjoner for å få ladet bilene, må en regne med at det blir kun kjørt mellom disse punktene som en er helt sikker på å nå frem til. Ikke som i Norge hvor vi i nødsfall kan stoppe ved nærmeste hus for å få fylt på mer strøm. Under hele turen fikk vi stor oppmerksomhet fra både gående og kjørende. Vi ble bedt om å sveive ned vinduet på motorveien, hvor informasjon måtte utveksles om EL-bilen. Dette gir oss en hvis forståelse om hvordan en idrettsutøver kan føle det når han får de samme spørsmålene gang på gang. For oss gav det oss en mulighet til å bli kjent med mange nye mennesker under turen. Spesielt i Park City har bilen blitt gitt mye oppmerksomhet. Med to turrapporter via P4, malerstunt med Ingar og Asgeir på NRK og ikke minst Stein Eriksen som kjørte bilen rundt i byen under filming av NBC. Bilen har stått parkert utenfor Norway House under OL med mulighet for interesserte til å kjøre seg en tur når den ikke var på kjøreoppdrag for restauranten i huset. Park City/Oslo 20. februar 2002 Jonny Bunæs, ITS-Tellus AS, +4793004025 Vi takker for god støtte til turen
|
-->
