Dette har vært årsakene til at det har vært av stor interesse for dette tema.Erfaring med å kjøre en Peugeot 106 Electric i nesten 2 år og mer enn 22.000 km, har hele tiden drømmen om å kjøre EL-bil under en lenger strekning ligget der.

Kombinasjonen at med CeBIT hvor mange av leverandørene i prosjektet var til stede på samme sted, en fin mulighet til å teste ut en del av utstyret umiddelbart og ikke minst vise frem noe mer enn bare ett bilde eller en brosjyre.

Turen startet fra Ski, lørdag morgen. Kielferja gikk kl. 14.00, så det var beregnet å lade i Oslo før avgang. Så hvorfor ikke kombinere ventingen med en tur på "Sjøen for alle".

Det var første gang undertegnede kjørte en Think over lenger strekning, men tallene fra de tidligere arrangerte EL-bilrally var nøye studert for å se om det bl.a. var stor forskjell mellom Think og Peugeot. Det samme var ruten som var planlagt at skulle følges. Et besøk innom NAF's alarmsentral på forhånd for å se om det var mulighet til å finne ladepunkter med jevnlige avstander ble også foretatt. Alt dette gjorde at jeg følte vi var godt forberedt. Det var planlagt fire stopp under veis til CeBIT med kjøreøkter på ca 6 mil hver gang var målet.

Vi var utstyrt med 10 meter ekstra skjøteledning og slepetau. Dette var ment som en ekstra sikkerhet, selvfølgelig håpet vi på at dette ikke var nødvendig å bruke.

På radioen på vei til Oslo hørte jeg om Børge Ausland som var litt usikker på om han ville avbryte turen over Nordpolen fordi intensjonene hans med turen var at han skulle være den første som gikk tvers over uten å få hjelp til forsyninger etc, men som allerede etter en uke måtte få fløyet inn en ny slede. Uten sammenligning forøverig ville det vært et stort nederlag for oss om vi måtte bli tauet eller søke om annen hjelp.

Første etappe i Kiel var ikke som forventet, vi hadde ikke fått opp ladingene i mer enn 85% da vi forlot Oslo og tross i ekstra overvåkenhet på vei ut av Kiel, klarte vi å kjøre nordover isteden for sørover. Dette gjorde at vi mistet unødvendig mye energi. Det er ikke bare lett å snu på det veisystemet der heller. Bedre var det ikke når vi på det flate landskapet møtte sterk vind, litt skrått forfra. Planen om å følge autobanen måtte raskt revurderes. Energien minsket raskt og vi kjørte av på den første avkjøringen. Avkjøringene ligger ikke tett når en har behov for dem raskt. Vi hadde kjøpt et brukbart kart på Kielferja i tillegg til at vi hadde kjørt ut en nøye rutebeskrivelse fra vårt dataprogram hjemme, men dette var ikke godt nok nå. Vi nærmet oss raskt bare 10% energi, uten å se noe sted for lading.

Plutselig dukket et idyllisk lite sted opp når vi tregte det som mest, og en Shell-stasjon formelig lyste mot oss. Her fikk vi napp, de var åpen og betjeneingen viste oss en kontakt som vi kunne bruke til lading. Etter en times spasertur vendte vi tilbake for å se om alt gikk som det skulle med ladingen og for å regne ut hvor lenge vi måtte beregene å vente før vi kunne kjøre videre.Da var også eieren av Shell-stasjonen kommet på jobb. Han var tydelig litt bekymret på hvor mye strøm denne bilen slukte av strøm. Han hadde funnet frem et måleinstrument som viste hvor mye strøm vi brukte på ladingen. Det vi ikke hadde tenkt på på forhånd var jo at strømprisen i Tyskland var bortimot 4 ganger så dyr som i Norge. Han viste stor interesse for Think, og ville i utgangspunktet ikke ha betalt for de nesten 4,5 mark vi hadde brukt i strøm. Vi sa vi gjerne ville betale hvis han kunne gi oss en kvittering som vi kunne bruke i tilfellet noe spurte oss senere på turen.

Vedlagt finner du en nøye detaljert kvittering fra vår lading, så han skjønte tydelig hva vi kunne ha behov for.

Det ble innkjøpt mer detaljerte kart som viste alle små og store steder langs bondestasse. Selv om vi nå hadde tilbakelagt 40 km, var vi bare kommet vel 26 km sørover pga vår lille valg av feil utkjøring fra Kiel.

Vi studerte kartet nøye å måtte legge en ny slagplan for å nå frem til CeBIT i det hele tatt før den stengte på onsdag kveld.

Det store problemet kunne vi få gjennom Hamburg, her var det absolutt best å kjøre på autobanen igjen for å komme under Elbe på en grei måte og ikke minst korteste vei. Vi valgte derfor å reise videre med kurs med Quickborn som nytt mål. Vi senket hastigheten fra 80-90 til maksimalt 65 km/t.

Dette gav oss muligheten til å komme frem til vårt annet mål for dagen Quickborn. Vi hadde kun 5% energi igjen.da vi fant en JET-stasjon. Her ble vi hyggelig mottatt og henvist til en strømkontakt de hadde bak stasjonen. Da vi forsøkte med å betale etter å ha ladet i tre timer, kommet opp i 80% energi, bare lo de og nektet å ta imot.

Vel ute på autobanen litt nord for Hamburg var farten stor, men vi la oss godt til høyre og holdt våre vel 85 km/t og energien sank fort. Dette varte imidlertid ikke så lenge, vi ble reddet av et av de mange veiarbeidene slik at det hele ble en endeløs kø, som sneilet seg i vel 40 km/t. For alle de andre sikkert veldig irriterende, men for oss en sikkerhet på at vi ville nå vårt neste delmål Nenndorf.

Med under 5% energi igjen kom vi inn i et nytt idyllisk småstedet Nenndorf. Det var bare det at det var så idyllisk at alt var stengt tidlig denne søndag kvelden, også bensinstasjonen. Her var gode råd dyre, ingen energi, ingen steder å sove, og en stengt bensinstasjon. Vi begynte å lete etter stikkontakter rundt bensinstsjonen og fant en i nærheten av en bilstøvsuger. Denne tok vi sjensen på å låne i et par timer. Det vanskelige nå var å vite hvor lenge vi burde lade, stengte Gastehausene kl. 22, på en søndag kveld, og hvor mye energi skulle måtte vi ha for å komme frem til neste småsted, var det virkelig et sted å sove der, eller måtte vi forberede oss på en natt i Thinken?

Kl. 21.20 var vi kommet opp i 40% og håpet det var nok til å komme frem til Welle, som så ut som et litt større tettsted enn Nenndorf bare ca 20 km lenger sør.

Det første stedet vi stoppet var stengt, men bare få hundere meter unna lå et koselig Gastehaus som var i ferd med å stenge, det ble derfor ingen mat, men vi fikk strøm, en god tysk halvliter øl og en god seng. Frokosten var ble vi enig om å droppe, vi måtte jo ta en pause etter en og en halv times kjøring å håpet å finne noe der, både muligheten til å spise å lade.

Vi startet kl. 06.00 fra Welle med kurs for Winsen, vi hadde nå 0% energi da vi ankom dette målet, og på den første bensinstasjonen vi spurte fikk vi hverken strøm eller noe tro på at vi ville finne noe sted hvor vi kunne spise eller overnatt neste natt. De hevdet vi var alt for nær Hannover til at det var mulig å oppdrive noen ledige senger nå under CeBIT.

Etter en liten vandring til fots, fant vi noen som var villig til å gi oss alternative steder vi burde spørre om overnattingsmuligheter. Det tredje stedet fikk vi napp. Her kunne vi sette oss rett ned å spise en fantastisk frokost, få et rom for neste natt og strøm til EL-bilen.

Vi valgte derfor å reise inn til CeBIT med tog det siste stykke, bilen trengte jo å lade i en del timer og det var greit å orientere oss om både parkering og lademulighetene på selve messeområdet. Vi ankom messen bare en halv time etter den var åpnet og kunne i ro og mak finne frem til både plass og lademulighet.

Med 36 utstillingshaller fordelt over et kjempeområde kunne vi ikke bare parkere på den første og beste plassen vi fant, men vi var avhengig å finne noe som lå nære våre samarbeidspartnere som hadde utstilling i Hall 26. Dette gikk greit og vi tok toget tilbake til Winsen for å hente bilen noen timer senere. Hensikten var jo å få vist Think frem til de vi skulle jobbe videre med for å utvikle "den intelligente bybil", de fleste hadde kun sett Thinken på brosjyrer. Det at det var mulig å kjøre en EL-bil helt fra Norge økte også på interessen. Den opprinnelig ideen var at vi skulle hatt bilen stående inne på selve standen til Unwire under hele utstillingen, men av en eller annen grunn fikk de tildelt en mindre stand, og bilen måtte stå utenfor.

Etter to vellykkede dager på CeBIT, måtte vi vende reisen hjemover, vi hadde en båt som vi måtte rekke i Kiel på et bestemt tidspunkt. Vi hadde vurdert ulike altarnativer for å få mest mulig ut av messen og samtidig komme til Kiel i rett tid. Vi sto igjen med to, enten at vår karleser startet på hvemturen litt tidligere og at undertegnede tok tog et stykke på veien, eller å leie en vanlig besinbil og benytte slepetauet når vi trengte lading. Det siste alternativet ble forkastet i første omgang. Vi hørte om de som hadde brukt over tre timer på å komme seg ut av messeområdet kvelden før på grunn av kaos. Vi valgte derfor å sende kartleseren med bilen ut av messeområdet noen timer før den stengte.

Vi observerte noen Smart-biler på noen stand i tillegg til en BMW og en Porsche. I de to sistnevnte ble ble det demonstreret navigasjonssyetmer og Smart-bilene ble kun brukt som blikkfang for ulike programleverandører, slik vi oppfattet det.

Hjemturen gikk veldig greit, nå hadde vi gjort den vanskelige delen av jobben, med å finne frem til steder hvor det var mulig å lade en EL-bil langs veien. Oppgaven nå gikk kun på å kjøre økonomisk, samtidig sm vi måtte regne ut hvor lenge vi måtte lade for å nå til det neste ladepunktet. Etter å ha vært innom for å lade i Winsen, Welle, Quickborn, var planen at vi skulle overnatte i Bordesholm, men her kjørte vi igjen litt feil i et veikryss og havnet isteden i en lite landsby med navnet Grossharrie. Med 5% energi igjen og et ledig rom på stedets Gasthouse var vi ikke sene om å legge litt om på planen.

Etter en god middag, seng og en natt med lading, var det kun 25-30 km igjen til Kiel, som vi da ankom med god margin før ferja gikk til Norge.

Etter bortimot 600 km på tyske veier 11 ladinger, 16 timer med ekstra venting, var vi nå på trygg vei til Norge.Ventetiden ble benyttet til spising og arbeid.Vi hadde forberedt på lenger venting hvis noe skulle gå galt, hvis vi kjørte feil etc.

Det generelle inntryket av eksprimentet var at Think brukte mer energi enn mine tidligere erfaringer med Peugeot 106 Electric på større hastigheter, men at Think var mulig å dra flere kilometer ut av hvis du kjørte i lavere hastigheter, dvs. under 60 km/t. Ved lading fikk vi ca 15% energi pr. time, som igjen svarte til 7,5 - 15 kjørte kilometer.

Det generelle markedet for EL-biler i Tyskland ser derimot noe vanskelig ut med hensyn til lavere bil- og bensinpriser enn i Norge og ca 4-5 ganger de strømprisen vi har.

Eks. en Smart-bil bruker